God ullsommer!

- Ull om sommeren? Er ikke det for varmt? Etter hvert som gradestokken kryper oppover og det nærmer seg sommermånedene, stilles spørsmålet oftere og oftere. Selv bor jeg i ull hele året, og kan trygt svare nei på dette. Og det skyldes ikke bare høyst varierende somre på vestlandet – ullen blir med meg på ferie uansett hvor jeg skal. Tilbakemeldinger fra kunder og personlige erfaringer tilsier at det ikke er varmere med ull/silke-blanding enn bomull, tvert i mot er det mindre klamt og det puster bedre. Selv foretrekker jeg ull/silke om sommeren, da de glatte fibrene føles behagelige og svalende i varmen, og jeg synes det er mykere og mer behagelig enn bomull. Der har jeg med meg mange kunder, men en del sverger også til 100% ull hele året.

Det mange ikke tenker på er at man er utsatt for skiftende temperaturer også om sommeren. Man er ut og inn av avkjølte butikker, sitter og griller i solen og blir sittende til solen har gått ned og har air condition i biler. I bomull er det lett å bli småsvett og klam i varmen, og nå da temperaturen synker begynner man å fryse. Ubehandlet ull og ull/silke trekker ikke varme fra kroppen for å tørke, og da unngås dette.

Det er også deilig med ull for barna. De skifter stadig mellom aktivitet og hvile, og kan spille fotball eller hoppe strikk i solen, før de setter seg ned med en is. Eldre barn vil ofte gå med kule t-skjorter med trykk, og da kan en kortermet trøye eller en singlet under være et godt kompromiss. Både i overgangen mellom vår og sommer når temperaturen plutselig synker, og når sommeren er kommet for å bli. Ull er jo også lett å tørke av med en fuktig klut, fordi lanolinet hindrer skitten å trekke inn i fibrene, og med litt lufting innimellom, kan plaggene brukes flere dager etter hverandre. Trenger det allikevel en vask, kan det skylles opp i kaldt vann eventuelt med ullsåpe. Supert hvis man skal på ferie og har begrenset plass i kofferten.

Apropos ferie – jeg kan enda huske en sommer for et par år siden da hele familien skulle til Kreta. Flyet gitt fra København altfor tidlig om morgenen, så vi måtte overnatte der en natt. Så var det opp klokken fem om morgenen etter en litt for lang tur på Tivoli dagen før, og alle fem småhutret på vei til flyplassen. Vel nede på Kreta var det ca 30 grader ute. Og mens vi gikk rundt i solen og lette etter leiebilen med et lite berg av kofferter på slep, kjente jeg at ull/silke-singleten var god å ha. Først hjalp den mot kulden i København, og deretter unngikk jeg å bli klam, og dermed kald når vi til slutt fant leiebilen og fikk satt oss inn der med air condition. Ellers er den trofaste nattkjolen alltid med på ferie. Den har fulgt meg helt fra den første høsten vi hadde nattkjoler, og er etter hvert blitt ganske kort både her og der etter at den ble vasket litt varmt et par ganger. Men jeg klarer ikke legge den vekk likevel. Jeg tar i stedet på pysjbukse også, og så satser jeg på at den holder en stund til.

Jeg er ikke alene om å ta med ullklær på ferie. Mange pakker med minst én langermet trøye og noen singleter eller kortermete trøyer for å ha under sommerblusene. De kan brukes i dagevis før de må vaskes, og sparer dermed plass i kofferten, i tillegg til at de er kjempedeilige å ha på. Ellers er fleecejakken også god å ha når sommerkveldene blir kjøligere. Lett å ta med da den tar liten plass, og luner kjempegodt. Jeg har tilbrakt mang en kveld med bål på kaien og fleecejakken på til det begynner å lysne av dag. Det er få ting som slår lukten av salt sjø og bål blandet med lyse sommerkvelder når det gjelder kos og sommerstemning.

I år er den nye favoritten min ull/silke-cardiganen i muldvarp. Fantastisk lett å ta med seg steder, en nøytral farge som passer til hele garderoben og den luner godt når det trekker litt eller man sitter i skyggen. Så den skal få bli med på min ferie, sammen med min etter hvert ikke ubetydelige samling singelter. Og så tenker jeg å kjøpe meg en ull/silke- kortbukse til å ha under sommerkjolene, så trenger jeg ikke bekymre meg for å sitte på kalde steiner, eller for om det skulle komme en litt kraftig bris og løfte på skjørtet. Hva er dine sommerfavoritter?

Sommerhilsen fra Birgitte

1. Deilig å ha under genseren, eller med lubne bare armer når det er varm. Body kort erme i ull/silke
2. Singlet i frisk sommerlig farge som absolutt ikke bør gjemmest vekk. Singlet til voksne i ull/silke
3. Luner godt og tar liten plass i kofferten. Cardiganjakke i ull/silke
4. Myk og god bukse til å sprelle i. Babybukse i ull/silke
5. Søt på eller kjekk å ta med. Babyjakke i ull/silke
6. Fin som sommerkjole eller som tunika. Kjole i ull/silke
7. På de dagene hvor tempraturen ikke ble som man håpet på. Trøye lang erm til voksne
8. Frisk kortermet trøye i valmuerød og natur, fint til både gutter og jenter. Barnetrøye i ull/silke
9. Blir lett et uunværelig plagg utover de små nattestimer. Jakke til voksne i ullfleece
10. Søt sommerdress som også fungerer fint som kortermet body. Sommerdress i ull/silke

Klikk på linkene for å se størrelser, priser og andre fargevarianter av plaggene. Det finnes også masse annet fint til sommeren inne på våres nettside: Nøstebarn.no. Linkene hører desverre kun til vår norske side, men for våre kunder utenfor Norge, så finner dere lett plaggene inne på Nøstebarn.com.

I kulissene: Årets katalogfotografering

1. september er alltid en stor dag i Nøstebarn, det er nemlig den datoen vi slipper årets nye varekatalog - og innen den tid er det mye som må være på plass. Blant annet må alle de nye varene fotograferes.

Årets fotouke fant sted første uken i mai. Det er mye organisering fra da de første klesprøvene bestilles, og frem til det står klart en kurv per fotodag med sirlig pakkete poser med klær og tilbehør. ”Bilde F3 Vetle. Husk støvblå trøye fra Thea bilde T1” står det på én pose.

Excel er et godt organiseringsverktøy, og filen med 40 kolonner med fargekoder på klær, tilbehør og modellnavn kunne blitt er stort fargerikt lappeteppe. Likevel, - ikke alt lar seg planlegge. Vareprøver blir borte underveis, og hetten på hettegenseren er sydd på foran i stedet for bak. Været kan vi heller ikke dirigere. Vi er jo vant til noe regn her vestpå, men at det skulle regne fem av fem fotodager var litt i meste laget. Kaldt var det også, så det var godt det var ull vi skulle fotografere, og ikke nystrøkne tynne sommerkjoler.







 

Det aller viktigste under seansen er selvsagt våre små og store modeller som vi stort sett låner blant kollegaer, venner og bekjente. At Excelfilen er fin og posen med klær er pakket og navnet, er ingen garanti for at alt går som planlagt når de aller minste skal i foran kamera. De fleste små er ikke veldig opptatt av om de vil ta seg godt ut i høstens katalog. Egentlig er de ikke bekymret for katalogen i det hele tatt. Og slik skal det jo være. Med underholdning, små bestikkelser og premier, blir det likevel en fin stund for de fleste små skjønne. Tove-fotograf er tålmodig og vennlig, mens vi voksne rundt kler av og på, klovner som best vi kan, holder lysskjermer og prøver å beskytte kamera, modeller og fotograf mot regnet med paraplyer.

Det er hektisk men kjekt, og det er alltid spennende å se i bruk klærne og fargene vi har tegnet til høsten. Mye fint, er vi enige om.

Vi er allerede begynt med ideer til neste års fotoseanse. Da kan været bare bli bedre.

1-2-3 Stopp!

En solfylt torsdag for et par uker siden, fikk jeg besøk av en trivelig journalist og en fotograf i blomstrete kjole. De hadde nemlig sett her på bloggen at vi i Nøstebarn oppfordrer til å reparere slitte klær istedenfor å kjøpe nye med én gang, og lurte derfor på om vi kunne gi Dagsavisens lesere et lite lynkurs i lapping og stopping.

Favorittsokkene får (igjen) stoppet et hull på hælen.

Det kunne vi selvsagt gjøre! Så i går kunne jeg bla opp på midtsiden i Dagsavisen til det noe merkelige synet av meg selv i avisen.

Lapping og stopping er kjempefint å gjøre på våren, så vi tok like godt med oss lappesakene ut i en park. Det er jo der man aller helst vil tilbringe dagene når solen endelig titter fram og varmer kalde vinterkropper - og om man tar med seg lappesakene ut i parken, slår man altså to fluer i én smekk! Jeg regnet med å få noen rare blikk fra de andre i parken der jeg satt under et tre med stoppesoppen min - men det var egentlig først da vi hang de lappede klærne opp i treet at de kikket litt ekstra.

Det fine med å gjøre lappingen unna nå, er at da har man alt klart til høsten, så slipper man panisk leting etter tykke ullsokker uten hull på hælen den første ordentlig kalde høstdagen (og vi vet vel alle hvor plutselig ut av intet den dagen pleier å komme!). Jeg må innrømme at jeg bruker ulltøyet mitt også i sommerhalvåret (singlettene og pysjbuksen i ull/silke er uslåelige favoritter hos meg hvertfall!), men de tykke ullsokkene - nei, de må pent finne seg i å ligge i en skuff sommeren gjennom. Men nå er favorittparet hvertfall igjen stoppet og klart til sin fjerde(!) vinter. Den dagen det ikke går å stoppe dem noe mer, det blir en sorgens dag...

Her har bildene havnet speilvendt, men å lappe er altså ikke noe hokus-pokus. 

Jeg viste også hvordan man syr igjen et lite hull (det er lurt å gjøre før det rekker å bli til et stort hull), og hvordan man syr på en lapp på hullete bukseknær. Helt enkle teknikker altså, som vi gi plaggene dobbel - kanskje tilogmed trippel levetid. En lapp oppå lappen kan faktisk også bli skikkelig kult!
Hvis du ikke fikk med deg artikkelen i papirutgaven av avisen, kan du lese den på nett HER.Vi har skrevet mye om lapping og stopping på Nøstebloggen før, hvis du klikker HER kan du bla deg bakover i innleggene fra tidligere, og få enda flere gode tips og inspirasjon til måter å lappe og stoppe.

Og stoppesopp? Det får du selvsagt kjøpt hos Nøstebarn - eller rot i kjøkkenskuffene og finn en passende sleiv eller øse. 1-2-3 STOPP!

Ull under finstasen

Kom mai du skjønne milde! Mai er godt i gang, en måned det knytter seg store forventninger til. Nå burde våren være godt innskredet for vi har jo så mange fridager og ikke minst 17. Mai. Dagen da både vi og Norge skal vise seg i sin fineste prakt. Sola skinner fra skyfri himmel, bjørken spretter og korpsmusikk akkopagneres av fuglekvitter og høye HURRA!! Overalt skal det være barn i bunad og annet pent som løper rundt med en is i den ene hånden og ett flagg i det andre.

Når forventningene til omgivelsene er så høye legger man godt merke til det når de ikke helt innfrir. På YR.no kan man lese at det i 1997 var 135 cm snø i Tromsø mens det i 2000 var 25.8 grader på Værnes. Over hele landet har man opplevd vidt forskjellige nasjonaldagsvær; regn, sludd, snø, sol, kaldt og surt, varme sommertemperaturer, eller bare litt av det hele fordelt utover dagen. Det smått irriterende ordtaket, ”Det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær” har vel litt for seg, det er gjerne vanskelig å kle seg praktisk når man samtidig vil være fin, og det setter noen ganger en demper på dagen med kalde og våte barn og voksne. 

Ubehandlet ull og ull/silke er perfekt å ha under pentøyet, også på 17 mai, så har du ei ulltrøye under finstasen er det topp. Velg trøyer med lang eller kort erme om det er meldt surt vær eller singlet om temperaturene skal bli høye. Ulla isolerer som en termos, både mot kulde og varme, så uansett om det skifter litt, så er du godt forberedt. Blir du våt enten av svette eller regn, sørger ubehandlet ull for at du ikke blir klam eller kald. Mange foretrekker ull/silke om våren og sommeren fordi de opplever det som litt svalere, men ren ull er også et supert alternativ som kan brukest året rundt.

Man trenger nødvendigvis ikke å gjemme ulltøyet heller, bare se på vår lille inspirasjonscollage med tips og bruksområder under her.

1. Frisk valmuerød babykjole i myk ull/silke             
2. Når det er kjølig er det kjekt å ha med ribb-jakke med glidelås                         
3. Under pappas penskjorte skjuler det seg en naturhvit singlet                 
4. Lun små ører med en babylue i ull/silke                 
5. En valmue stripet barnetrøye i ull/silke kan være tøff under en pen jakke
6. Stripete body i ull/silke er fin til en vest eller ermeløs kjole
7. Denne barnestrømpebukse kan kles opp med knikkers og pene sko
8. Under bunaden synes mange at det skal være røde barnestrømpebukse i ull
9. Ho mor skal ikke bli kald i ei langermet trøye       
10. Fin jeansblå longs i ull/silke

Klikk på produktnavnet for å komme til produktet i Nøstebarns nettbutikk
Koblingene er kun for vår norske nettbutikk, så vil du handle utenfor Norge, gå til http://nostebarn.com/ for å finne disse og mange andre fine klær.

Håper dere får en nydelig solfyllt 17. mai fri for regn, sludd og snø!

Møt Nøstemor

Det er lett å tenke at øverst i en etter hvert så stor bedrift som Nøstebarn, sitter det en gjeng med dresskledde menn og skriver viktige tall inn i skjemaer hele dagen. Vel, vi i Nøstebarn er jo ikke akkurat kjent for å gjøre som alle andre, og selv på dette punktet skiller vi oss nok litt ut. Innerst i korridoren på hovedkontoret i Bergen finner vi kontoret til ”sjefen sjøl”, eller Nøstemor som hun også kalles. Her ligger vareprøver, stabler med dokumenter og andre saker på vei inn (eller ut?), og her er Jannecke å finne både tidlig og sent. Hun har alltid tusen baller i luften på en gang, og på magisk vis fanger hun dem alltid opp før de faller mot bakken – arbeidskapasiteten virker endeløs! Og den kommer godt med, for Jannecke holder oppsyn med alt som skjer i bedriften og hun har en mening om alt. Men samme hvor travel hun måtte være, har hun alltid tid til overs hvis noen trenger en vurdering på noe, eller bare en liten oppmuntring.

Foto: Nina Ruud

Arvet familiebedriften
Det mange ikke vet, er at Nøstebarn tidligere het ”Nøstebaren” og var en garnbutikk drevet av Janneckes foreldre med utsalg og postordre der de også solgte tøybleier. Allerede i 1982 oppdaget de ubehandlet ull, og siden den gang har de holdt seg til denne nisjen. De valgte å legge ned utsalget da pensjonsalderen nærmet seg, men fortsatte hjemmefra med den ubehandlede ullen, - både garn og etter hvert også litt klær.
- Faren min var tekstilingeniør med ull som spesialfelt, så disse varene sto hans hjerte nær. Han døde plutselig i 1995, og da valgte jeg å bytte ut edb-jobb i bank med ull og eget firma. Jeg hadde da to barn, og tredjemann var på vei. Jeg merket hvor fantastisk godt det var å kle barna i ubehandlet ull og tenkte at andre også ville synes det, sier Jannecke.
I løpet av tiden som Jannecke har vært daglig leder, har Nøstebarn vokst seg større og større og har i dag fire fysiske butikker, samt nettbutikk/postordre. Det sier seg selv at det er mange avgjørelser som må tas, og mange hensyn som må overveies.
- I Nøstebarn tar vi ofte det vi kaller spontant gjennomtenkte avgjørelser. Vi samler da noen med meninger og får alle for- og motargumenter raskt på bordet. Som oftest ligger da svaret der. En ting vi aldri går på akkord med er etikk, uansett lønnsomhet. Ved å ha et slikt rammeverk rundt driften, blir en del avgjørelser enkle å ta.
 
Klikk "Les mer" for å lese resten av intervjuet

Svar på spørsmålsrunden. Tema: Nøstebarns klær og produkter

Bedre sent enn aldri? Mot slutten av en litt hektisk uke, har jeg endelig fått samlet alle svarene på spørsmålene deres. Denne gang tar vi for oss spørsmål relatert til Nøstebarn klær og andre produkter.

Er det sånn at dere har eget vaskemiddel til klærna dere selger? Kan man ikke bruke Milo?
Ja, vi har et eget naturlig vaskemiddel, som både kan brukes på ubehandlet ull, som vår ull er, eller på superwashbehandlet ull. Vaskemiddelet vårt er også veldig godt til silke. Man kan bruke Milo, men vår erfaring er at Milo fortere vasker vekk det naturlige, beskyttende lanolininnholdet i ubehandlet ull, og at plaggene dermed føles tørrere. Noen kunder har også gitt oss tilbakemelding på at enkelte plagg tøver litt lettere med syntetiske vaskemiddel som Milo. Hilsen Stine

Hvor kan man kjøpe ullvaskemiddel til slik ull i Trondheim (sendte gaver dit)?
Vi har faktisk en Nøstebarn butikk i Trondheim hvor du kan få kjøpt ullvaskemiddelet vårt. Den ligger i Fjordgata 26. Ellers kan man også finne naturlig ullsåpe andre steder, som f.eks i helsekostbutikker. Hilsen Stine

Når jeg vasker klærne fra dere, pleier jeg å rulle de inn i håndklær for å få ut mest mulig vann før jeg henger de til tørk. Dette skal vel ikke gjøre med ullfleece-plaggene? Bør de tørkes flatt eller kan de henges opp?
Det er helt riktig at du ikke skal rulle ullfleece i håndklær, da ullfleecen blir flat. Klem vannet ut. Dra det i fasong , rist det litt og legg det gjerne flatt ut for at det skal holde fasongen og ikke få hengerender. Hvis ikke plagget er så tungt av vann, kan det også henges opp, enten på snor/stang eller kleshenger. Vær da oppmerksom på at ikke kanter stikker ut og lager ujevnheter og at ikke halsen strekkes og dermed vider seg ut. Hilsen Jannecke



Hvorfor ikke litt friskere farger enn muldvarp når man har svart fra før?
Der er noen plagg som kun er i svart og muldvarp, f.eks tynne luer, pologenser og tunika. Vi i Nøstebarn er glade i både de friske og mer nedtonede fargene, men det har vist seg at det er de mer nedtonede fargene som er de mest populære hos våre voksne kunder, i hvert fall inntil nå. Litt friskere innspill på en del plagg har netopp kommet og vil komme fremover, så vi håper du finner noe du liker! Hilsen Stine

Hei jeg er jordmor og fikk i dag et spørsmål om man skulle bruke ullammeinnlegg også om sommeren? Hva er det siste nye om bruk av ullammeinnlegg i forhold til infesjoner i brystet ved bruk av disse innleggene?
Sommer som vinter er det godt med ullammeinnlegg, luften mellom ullfibrene gjør at ull virker som en termos, varmer om når det er kaldt og svaler om når det er varmt. Samtidig slipper ull ut damp, så man ikke blir nedkjølt på brystet på grunn av fuktighet, foreksempel fra svette eller melkelekkasje. Derfor erfarer mange at ullammeinnlegg virker veldig godt for å forhindre infeksjoner i brystet, som brystbetennelse, også om sommeren. Om man skulle få soppinfeksjon/trøske anbefales det å bruke stoff som tåler høy vasketemperatur innerst, slik at disse kan vaskes varmt hyppig. Vi har testet koking av ullammeinnlegg, og det fungerer fint, så det bør man gjøre så snart man har oppdaget soppinfeksjon. Husk å la ull ligge i fred i det varme vannet, det er som regel bevegelse som gjør at ull tøver. Hilsen Stine

Hei! Jeg savner overtrekksvotter uten fôr, helst i litt vannavstøtende materiale. Vindvottene deres blir for kalde midt på vinteren og fôret gjør de vanskelige å trekke utenpå strikka votter synes jeg + at de blir så tykke å ha på seg da :-)
De rillestrikka vottene er supre, men det samler seg så mye snø i de når det ikke er noe utenpå.
En todelt løsning som du ønsker deg, er egentlig veldig godt valg, flere her på Nøstebarn har brukt akkurat det. Vi solgte en todelt løsning tidligere som var gode, men de var dessverre ikke så populære. Mange foreldre synes det er litt upraktisk å holde styr på to par votter, særlig i barnehagen. Min erfaring er at vottene med ullfrotte holder godt på varmen i de fleste tilfeller, nettopp fordi de er myke og dermed gir rom for bevegelse som igjen gir varme. I mer ekstreme forhold, som skitur i motvind og mange minus, har jeg tatt en strikkevott utenpå. Vi jobber med utvikling av votter nå og skal tenke på om vi bør få inn en egen vindvott. Takk for tilbakemelding.

Hvordan bør vi lagre ullplagg? Nå tenker jeg ikke bare på plagg strikket av Nøstebarns ubehandlede ull, men ull generelt. Tenker både på korttidslagring (f eks over sommersesongen) og på langtidslagring (f eks dyrebare plagg som dåpskjoler og andre klær vi vil beholde som gode minner).
Siden vår ull ikke inneholder ikke møllgift, bør ullklær som ikke er i bruk i lengre tid legges i tette poser - og gjerne med lavendelpose i for å unngå møllhull. Det mange av våre kunder erfarer, er at ved å legge et par lavendelposer i de skuffene de vanligvis oppbevarer sine ullklær, er en mere enn god nok løsning, også når klærne blir mere sjelden brukt og over en sommersesong. Nå passer det jo perfekt for oss å snike inn en setning om at ubehandlet ull og ull/silke er ypperlige sommerplagg, som både isolerer mot varme, luner under kjølige sommerkvelder og sørger for at du ikke blir kald og klam når du er svetter. Så kanskje du ikke trenger å pakke vekk all ullen din om sommeren? Annen ull kan være behandlet på forskjellig måte, og noe kan være behandlet med møllgift som da gjør at man ikke behøver å pakke de inn ved langtidslagring. Når det gjelder dyrebare plagg som du vil beholde lenge, så er det kanskje greit å ta alle forholdsregler og pakke de inn i tette poser sammen med lavendelposer. Hilsen Stine

Hei! Jeg lurer på om dere har noen gode tips til hvordan få et nøstebarn soveskinn til å bli som nytt? Venter mitt tredje barn og lurer på om jeg kan få det gamle skinnet brukbart igjen, eller om jeg må kjøpe et nytt. Har vært veldig fornøyd med skinnet og det har holdt godt til de to andre barna. Men nå er det ikke så pent lenger, har vasket det i maskinen. Hadde vært takknemlig for noen gode tips!
Et tips er å bruke en hundebørste og børste det opp igjen så det blir mer fluffy igjen. Det blir nok ikke helt som nytt igjen og børstingen krever litt tid, men det kan absolutt være verdt et forsøk. Det vil etter en del bruk ’floke’ seg igjen. Vurderer du å kjøpe et nytt allikevel, så kan det gamle fortsatt brukes og lune lenge enda. Mange bruker de gamle skinnene i barnevognen eller som sitteunderlag, på hytta, på verandastolene og så videre. Hilsen Stine

Vil egentlig bare takke for fantastiske klær. Babyen min hadde diaré og vi var nødt ut å kjøre. Siden hun hadde pysj på allerede valgte jeg å kle sparkebuksa med fot i ullfrotte utenpå. På tur hjem skjedde det som måtte skje. Hun hadde en løs illeluktende avføring. Lykken var denne buksa som gjorde at verken ytterklær eller bilstol ble våte engang. Hun var faktisk så tørr utenpå at jeg ble overrasket over hvor vått og grisete det var inni. Men altså, hvorfor, hvordan går dette an?
Takk skal du ha, for å dele denne historien som mange foreldre nok kjenner seg igjen i, bare ikke det heldige utfallet kanskje.. :-) Ull fungerer, særlig om det er ubehandlet ull, som et sperrelag, - et sperrelag som slipper damp igjennom og lar huden puste. Ullfibre absorberer nemlig ikke væske som bomullsfibre gjør. Ullfibre er hule, og når de blir utsatt for væske avgir de varme som omdanner væsken til damp som slippes gradvis igjennom fibrene. Når det er sagt, skal det allikevel sies at om ull blir utsatt for en mengde av rennende væske med litt trykk i, så renner det igjennom klærne, siden plaggene ikke er fysisk tette. Derfor har man en bomullsbleie som fordeler væten inni ullbuksen når den skal brukes som sperrelag for tøybleier. Sparkebuksen din har nok virket som et slikt sperrelag. Et lite tips til slutt; Ubehandlet ull inneholder lanolin som forsterker denne sperrelageffekten, samtidig som lanolin reagerer på fett og syre (urin og svette) med en forsåpningseffekt. Dampen som slipper ut, er da ren som vann, og bidrar til at ullen ikke lukter. Mange av våre kunder velger å bruke vårt skyllemiddel med lanolin eller gi plaggene en lanolin kur en sjelden gang, for å bibeholde lanolininnholdet i de ubehandlede ullklærne sine.

At det endte så bra for dere skyldes nok trolig en kombinasjon av ullens egenskaper og litt hell. Hilsen Stine og Jannecke

Det var alt for denne gang dere, håper dere har en fantastisk fin helg!

Svar på spørsmålsrunden. Tema: Lapping og strikking.

Tusen takk for de fine spørsmålene vi har fått av dere! For å ikke kjede dere med alt for lange innlegg, så har vi valgt å dele opp spørsmål og svar etter tema. Først ute er våre kreative og nevenyttige damer Karoline og Jannecke som skal få bryne seg med det dere lurer på om lapping, redesign og strikking.

Hva gjør jeg med en slitt ull-silke trøye til dame. Vil ikke gå med lapp under armen?

Ull slites på utsatte steder, der det oppstår friksjon eller mye strekk, typisk på knær, hæler, og albuer og også under ermene. Hull kan også oppstå ved uhell, - man faller eller henger fast i noe. Ofte er resten av plagget brukbart lenge. Vår anbefaling er derfor å lappe plagget, enten lappe med en lapp eller å sy eller stoppe hullet. Hvis hullet under ermet er lite, kan du gjerne sy det til, hvis du føler at en lapp blir for klumpete. Hvis hullet er så stort at dette blir vanskelig kan du vurdere om du vil bruke trøyen som den er i situasjoner der det funksjonelle kommer foran det visuelle, enten bruke den under andre ting eller som arbeidstrøye, ekstratrøye på hytten eller lignende. Siste mulighet er å omgjøre trøyen til noe helt annet, hvis du er litt kreativ. Ermene f. eks til pulsvarmere og bolen til tubehals. Rester brukes til lapping av andre plagg.  Hilsen Jannecke

Jeg har denne sesongen brukt to par hverdagsullsokker, tynne, fra Nøstebarn. De holdt veldig lenge, var utrolig gode, men nå er de helt utslitte. Hva kan jeg gjøre for å unngå at de slites ut etter en sesong? Og når de nå er tynnslitte og hullete; hvordan kan jeg gjenbruke disse? Jeg er ikke overdrevent dyktig med symaskinen, men jeg ser jo at den øvre delen av sokkene er hel og fin fortsatt

Din brukserfaring er omtrent som vår. Ullsokker blir utslitt etter en tid. Ofte kan den tiden virke kort, men siden ullsokkene brukes mer enn de vaskes, er ikke brukstiden så kort likevel. To måneder med ullsokker tilsvarer omtrent ett års forbruk med andre sokker som brukes en dag i uken og deretter legges til vask. Våre oldemødre satt gjerne med stoppesoppen hver kveld for å holde liv i familiens ullsokker. De tynne sokkene er det ikke så lett å reparere uten at det blir klumpete. Derfor er det bedre, som du foreslår å se på andre muligheter med sokken. Er hullene ikke ubehagelige, kan sokkene få et nytt liv som nattsokker. Ellers kan bråtene klippes av og brukes som de er som pulsvarmere. Om du må kante litt eller kun klippe avhenger av om de er litt tøvet slik at de ikke rakner. Slike pulsvarmere er gode under regntøy fordi ullen hindrer at væten trekkes oppover. Sokkeskaftene kan også sys på som bråt (kant) på ermer eller ben på andre plagg. Jeg har sydd dem på ytterjakker som mangler god kant nede. (De tøver da litt i vanlig vask av jakken, men de fungerer likevel)  Skal man forlenge en stillongs eller en pysj (f.eks en ullpysj med utslitt fot) kan man sy dem på nederst. Kanskje har andre flere tips? Hilsen Jannecke

Hvor mange masker beregnes pr 10 cm for to-tråds ulla med pinne ca 3?

Det er ikke oppgitt noen konkret strikkefasthet på garnet fra Nøstebarn, av den enkle grunn at det går like fint å strikke det både på pinne 2,5 og på pinne 6. Aller helst skal ull strikkes litt løst, for å bevare elastisiteten i garnet, og for at plagget skal bli mykt og lett. Pinne 3 er det jeg vil kalle "gjennomsnittspinnen" til 2-trådsgarnet, og der får man ca 26 m per 10 cm i glattstrikk. Men vi strikker alle litt forskjellig, så jeg anbefaler alltid å strikke en prøvelapp (selv om det er litt kjedelig!), og justere pinnestørrelsen opp eller ned alt etter som. Hilsen Karoline

Ønsker at Nøstebarnoppskriftene gjøres litt lengre, kanskje opplyse om at "hvis du har en lang og slank modell, strikk gjerne X antall cm lengre ben".

Takk for tilbakemelding. Vi bringer ønsket videre til vareutviklingsgruppen. En del strikkere velger å tilpasse ved å velge en størrelse mindre, men bruke lengder fra den korrekte størrelsen. Det kjekke når man strikker er at man har en slik korrigeringsmulighet. Det er ikke så lett med ferdige kjøpeplagg. Hilsen Jannecke

Hvordan blir man en effektiv strikker? Har dere tips til hvordan holde på pinnene? Tips til hvordan strikke kjappere på vrangen?

Ved å øve, øve, øve! :) Det er med strikking som med alt annet: øvelse gjør mester. I starten kjennes alt klønete og vanskelig, men etter hvert får man det bokstavelig talt "i fingrene" og man slutter å tenke på hva man rent fysisk gjør. Det går bare automatisk. Jeg liker å ha ett eller to "langtidsprosjekter" på pinnene, som krever mer tid og konsentrasjon - samtidig som jeg strikker enkle og raske ting innimellom. Da får jeg brynet meg på vanskeligere mønstre, men får også mengdetrening og mestringsfølelse av å se at jeg faktisk får ferdige resultater. 

En vanlig feil mange gjør er å holde for hardt i strikketøyet. Hvis man senker skuldrene og lar garnet gli av seg selv, slipper man i det minste å få fysisk vondt. Jeg pleier å snurre garnet en runde rundt lillefingeren på venstrehånda, da synes jeg det er lettere å kontrollere hvor fort garnet glir, og strikkingen min blir jevnere. Når det gjelder å strikke kjappere på vrangen, så er du ikke alene om å ønske deg en snarvei..! Jeg har prøvd både engelsk og kontinental måte å strikke vrang på, men min favoritt er og blir den norske metoden, som jeg tror de fleste norske strikkere lærer (den kalles faktisk "Norwegian purl" på engelsk!). De andre metodene ser kanskje raskere ut, men der må garnet flyttes frem og tilbake, og det blir for styrete for meg. Men kanskje fungerer det for deg, så det er verdt å teste ut.  Hilsen Karoline

Neste svarinnlegg kommer om et par dager. Ha en fin uke inntil vi snakkes igjen.